De kjemiske egenskapene til alkaner inkluderer hovedsakelig oksidasjonsreaksjon, halogeneringsreaksjon, crackingsreaksjon og forbrenningsreaksjon
Oksidasjonsreaksjon: Alkaner reagerer ikke med sterke oksidanter under normale forhold og viser en viss stabilitet.
Halogenering: Alkaner kan erstattes med halogener (f.eks. klor) for å danne halogenerte hydrokarboner. For eksempel blir metan (CH4) og klor (Cl2) substituert under lys for å produsere metylklorid (CH3Cl) og hydrogenklorid (HCl).
Crackingsreaksjon: Ved høyere temperaturer gjennomgår alkaner en crackingsreaksjon for å danne mindre alkanmolekyler. For eksempel kan heksadekan (C₁₆H₃₄) sprekke til oktan (C₈H₁₈) og okten (C₈H₁6) ved høye temperaturer.
Forbrenningsreaksjon: Alkaner kan brennes for å produsere karbondioksid og vann. For eksempel er den generelle formelen for kjedealkanforbrenning CnH₂n+ (3n+1)/2O₂ → nCO₂ + (n+1)H₂O.
Disse kjemiene gjør alkaner mye brukt i industrielle og energiapplikasjoner, for eksempel som drivstoff og kjemiske råvarer.